Forord

I boken Via regia tar Rita Westvik til orde for å ta ubevisste og emosjonelle sider av våre liv mer på alvor. Drømmer er følelsesladde fortellinger i forkledning, hevder hun; en livsviktig, sunn og biologisk nødvendig aktivitet som vår fornuftsbaserte kultur i stor grad fornekter.

Å arbeide aktivt med drømmer bygger bro mellom natt og dag og bidrar til skaperkraft, problemløsning, bedre helse, overlevelse, forsoning og dypere innsikt, hevder hun, og kaller drømmene «dronningveien til bevissthet», derav tittelen Via Regia.

Westvik hevder at vi er inne i en bevissthetsrevolusjon som angår oss alle, hvor vår dyriske design kolliderer med våre mentale konstruksjoner kraftigere enn på lenge. Religionen tvinger seg inn i arbeid og offentlighet, naturen snakker høylydt til oss i ordelag vi ikke lenger kan overse og teknologiene tvinges til å spille mer på lag med biologisk design.

I Via Regia utfordrer hun forestillingen om én objektiv sannhet på områder av livet som gjelder menneskenes psyke og kultur. Vi må i større grad innse at vi påvirkes av krefter som både er dypere og høyere enn de vi våger å erkjenne, men som styrer oss enten vi vet det eller vil det, både i politikk, arbeid og privatliv. Drømmene gir oss en gratis inngang til denne typen bevissthet og erkjennelse.

Om vi forstår drøm som gudenes tale eller naturens språk er underordnet det faktum at hver og en av oss drømmer – hver natt. Store spørsmål rundt forholdet mellom biologi, kultur og kjønn er i søkelyset, og veien om drømmene kan bidra til mosaikken i det store bildet.

Naturen sløser ikke med kreftene når det står om livet. Drømmene er livsviktige, de utgjør vårt parallelle liv, hevder Westvik. Noen drømmer ler vi av, noen tar vi den fulle og hele konsekvensen av, noen ignorerer vi og atter andre bruker vi som refleksjonsredskap. Å neglisjere drømmene er som å oppgi halve livet. Drømmene oppstår i en livs-sammenheng, i et kontinuum mellom natt og dag. Personlige drømmer er på ett vis også våre felles drømmer.