Leseruttalelser

Uttalelser gitt til første utkast av manuset Via Regia i 2010 fra lesere og et par forleggere

• En mann i 40-årene som har jobbet i forlagsbransjen skriver:

“Kjære Rita,Jeg har lest Via Regia til øynene ble store og våte….Først og fremst – Dette er noe av det vakreste, sterkeste og mest fantastiske jeg har lest! Det ærligste portrettet av en kvinne jeg har erfart. Totalt ’avkledd’ og endelig sannhet. Der vi menn aldri har fått innsikt og der kvinner egentlig aldri har sluppet seg selv eller andre inn. Den beskriver slik jeg ser det kjernen av en moderne kvinne i et bilde man bare kan fornemme og der drømmene antagelig er eneste port inn i et hellig univers som ellers er begrepsløst.

• En professor i psykiatri (kvinne, 60-årene) skriver:

”Dette er heftig og interessant lesning. Boken bobler av livsbejaelse, tekstene er sprelske og grensesprengende, stoffet er spennende, men det kan bli for MYE, som et koldtbord som må anrettes bedre og mer oversiktlig; men jeg anbefaler utgivelse!»

• En byplanlegger sier:

«Fascinerende og imponerende!»

• En hjerneforsker (kvinne) ved UiO sier:

«Ja absolutt, du skal gjennomføre prosjektet! Dette er en personlig beretning hvor du gir så mye av deg selv. Jeg mener som deg at det er særdeles viktig at du beholder definisjonsmakten over prosjektet.Jeg liker fortellingene dine slik de kommer – jeg leser VIA REGIA som en roman og råder deg til å ha et forord som sier at dette er dine betraktninger over dine hinsides beretninger (slik at ingen kan ta deg der du har påstander som ikke nødvendigvis er helt riktige, men heller ikke gale pga at man ikke vet helt sikkert). At du ønsker det skal være en inspirasjon til andre om å ta drømmene mer i bruk.Det jeg tenker etter å ha lest deler, er at VIA REGIA er en typisk bok for kvinner som har et åpent sinn og ønsker at det skal være noe mer. Denne påstanden er rent intuitiv. Skal du nå fram til mennene med denne boken må du kanskje lansere den sammen med et ettdags seminar for bruk av drømmer i daglig virke.»

• Fra en teaterinstruktør (mann, 50):

«Ja – jeg synes du skal gjennomføre prosjektet både fordi det vil ha betydning for deg selv å gå materialet etter i sømmene, kutte, bearbeide, det vil gi deg større gevinst. Og jeg tror som jeg sa den gangen, at mange deler din interesse for drømmer og kommunikasjon med våre egne skjulte rom. Ja – jeg synes absolutt du skal kutte og bearbeide slik at det blir mer «bruksvennlig» for leseren. Nå er det så omfattende at det blir uoverskuelig slik livet jo er, og derfor nesten bare interessant for deg selv,( og noen få andre). Kanskje du skulle velge ut noen tema-tråder? Kort sagt – jeg synes prosjektet er beundringsverdig og spennende, men foreløpig noe overlesset, og kanskje skuler du for mye til andres arbeider om samme emne. Jeg heier på deg som ennå har så mye guts og glød. Du er heroisk.»

• Fra en kvinnelig bedriftsleder med doktorgrad fra BI:

«Kjære Rita. Jeg må starte med å si takk for at du har så tillit til meg at du lar meg lese gjennom manuskriptet. Jeg vet hvor skremmende det er å la andre få lese og vurdere hva en har skrevet. Jeg er imponert over hvilket arbeid du har lagt ned i boken. Både med tanke på det langsiktige arbeid med nedtegnelser av drømmer og dine tanker rundt det, og med tanke på all ”research” på allslags drømmelitteratur. Å lese om drømmene dine sett i en kontekst – din livssituasjon – var interessant, og spesielt når jeg kjenner deg litt. Jeg likte også godt kapittelet om Skyggen og hvordan en kan arbeide med egen skygge. Du eksponerer deg selv mye i boken, spesielt med tanke på drømmene dine og livssituasjonen din, da folk får innsikt i dine tanker og refleksjoner. Mange vil sikker mene mye om det – det må du ta med i betraktning når du vil tilsutt skal avgjøre om du skal gjennomføre prosjektet. Du må tåle en ”støyt” hvis den kommer!»

• Fra en forlegger i 2010:

Dessverre må jeg av flere gode grunner takke nei til dette prosjektet. Mitt avslag går som jeg vel også formidlet til deg per telefon primært på vår interne redaktørkapasitet, dernest på markedspotensial for utgivelsen. Hvilket betyr at jeg ikke begrunner avslaget i prosjektets faglige og litterære kvaliteter. Det har skjedd mye i bokbransjen siden 2004 første gang du snakket med XX, nåløyet for å komme igjennom og ut i bokhandel har blitt stadig mindre og forlagene har måttet stramme betraktelig inn på vår utgivelsesprofil. Slik er det bare. Jeg skjønner godt at du ønsker deg en skriftlig begrunnelse og det skulle vi også gjerne ha gitt deg. Men vi får inn veldig mange manus i løpe av et år og har dessverre ikke kapasitet til å begrunne og gå igjennom alle innkomne manus og peke på forbedringsmuligheter. Men hvis det kan hjelpe deg må du gjerne oppgi meg som referanse dersom noen ønsker min vurdering som da er tuftet på kapasitet og markedspotensial.

• Fra en forlegger i 2012 (utdrag):

«Jeg beklager at det har tatt tid, men det skyldes ikke bare at vi har somlet. En viktig grunn er at du — som du nok vet — har skrevet et temmelig komplisert mansukript å forholde seg til. Det er encyklopedisk i sitt omfang og referansemangfold, det er dristig og utfordrende i sine tankesprang, det er tildels skremmende i sin invitasjon til å dele og dvele ved intimitet, og det er (antakelig) problematisk i sin henvisning til og bruk/utlevering av en lang rekke faktiske personer.
Lesningen av «Via Regia» er fascinerende, ingen tvil om det. Men først og fremst i små bruddstykker, for helheten er vanskelig å gripe, eller snarere å holde fast på (med unntak av det overordnede budskapet om at det kan være klokt å lytte til drømmer). (..) Jeg tror publiseringsformen for dette manuskriptet med fordel kan være like ukonvensjonell som innholdet, altså en nettbasert utgivelse som innbyr til respons og dialog på en helt annen måte enn en bok kan gjøre.
Som du skjønner, er vi kommet til at vi ikke vil klare å gi manus en redaksjonell behandling og en publiseringsform som det krever og fortjener. Det har vært en fest å lese (i avgrensede doser!) — akkurat som det må ha vært å skrive. Jeg ønsker deg lykke til med nye ideer til offentliggjørelse, og takker igjen for at vi fikk lese.»